Du har sannsynligvis ganske mange terrakottapotter spredt rundt i hagen din og kan til og med ha forvandlet deler fra ødelagte til rustikke planteetiketter for hagebedene dine, men har du noen gang lurt på hvordan disse allestedsnærværende leirbeholderne fikk navnet sitt? Ordet terrakotta, som betyr «bakt jord» på italiensk, beskriver selve grytene, og det brukes også noen ganger som en moniker for maling, tapeter og tekstiler i den kjente oransje-røde fargen.
Terracotta betegner ikke bare leiren som er gravd opp for å lage pottene («jorddelen» av navnet); den beskriver også prosessen med å forme og brenne leiren (den «bakte» delen av navnet) når du lager plantekassene. Selv om ordet i seg selv er italiensk, kan terrakottaleire finnes på de fleste kontinenter og får sin karakteristiske farge fra den høye mengden jern i leiren. Disse leirpottene brennes ved relativt lave temperaturer i enten en oksiderende eller reduserende ovnatmosfære. I en oksiderende atmosfære oksiderer jernet i leiren, og gjør det til den herlige oransje-røde fargen vi alle er kjent med.
Terrakotta har blitt brukt over hele verden i tusenvis av år til å lage potter, figurer og byggematerialer. Noen av dets tidligste dokumenterte bruk dateres til neolitisk Kina, og det var også et populært materiale i antikkens Hellas og Roma. I dag brukes fortsatt terrakottaleire til å lage en hel rekke vakre lervarer.
Fremstillingen av terrakottapotter og deres dyder
Tradisjonelt ble alle terrakottapotter laget for hånd før de ble tørket og plassert i en ovn for å brennes ved riktig temperatur. Mens håndverkere verden over fortsatt lager terrakotta-plantekasser for hånd, bruker fabrikker former og maskiner for å forme pottene, en prosess som tar langt mindre tid og gir mer ensartede resultater. Selvsagt har også skyteforholdene blitt bedre siden oldtiden. Moderne ovner tilbyr nøyaktig temperaturkontroll, og bidrar til å produsere mer holdbare ferdige produkter. Bortsett fra å være svært funksjonelle, er terrakottapotter uten tvil mye mer bærekraftige enn sine plastkolleger. Hvis du er smart, kan du sannsynligvis tenke på en rekke smarte måter å gjenbruke ødelagte plantepotter i stedet for å kaste dem i søpla.
En av fordelene med å bruke enkle terrakottapotter i hagen er at de er relativt rimelige. Du kan selvfølgelig også finne plantekasser i terrakotta i enorme størrelser og med unike design – og sannsynligvis med høyere priser. Fordi de brennes ved relativt lave temperaturer, forblir uglaserte terrakottapotter porøse, slik at luften kan sirkulere rundt planterøttene. Dette betyr imidlertid også at jorda tørker ut raskere, så planter dyrket i terrakottapotter krever vanligvis hyppigere vanning. Porøsiteten til disse leirpottene gjør dem egnet for dyrking av sukkulenter, som liker jorden på den tørrere siden. Men hvis du dyrker planter som trenger jevn fuktighet, ikke hopp over dette ene avgjørende trinnet med terrakottapottene dine, ellers vil plantene dine lide for det. Legg til en liner før du fyller plantekassen med jord for å hindre at noe av fuktigheten blir borte.
