Snøeffektsnø er snøfallet som er et resultat av kald luft som blåser over den varmere overflaten av en vannmasse, nærmere bestemt en innsjø. Forskjellen i temperatur forårsaker fordampning, og sender varmen og fuktigheten fra innsjøens overflate opp i luften. Når den er der, gjør den kalde luften den varme fuktigheten til snø og slipper den ned på landet nær innsjøen. Vanligvis er det mest sannsynlig at boliger som ligger innenfor omtrent 50 miles fra den berørte vannmassen opplever snø med innsjøeffekt, et værfenomen som er mest vanlig på senhøsten eller tidlig vinter når bakke- og vanntemperaturene fortsatt er varme, men luften har begynt å kjøle seg ned.
Som gartner kan dette snøfallet i tidlig sesong komme som et uvelkomment sjokk hvis staudene dine ikke har gått i dvale ennå eller grønnsakshagen din ikke var helt klar til å høstes. Men hvis du er forberedt på det og designer en mer spenstig hage, kan innsjøeffektsnø faktisk være fordelaktig i det lange løp, og de negative konsekvensene kan i stor grad forhindres. For å gjøre det, er det viktig å vite hvordan innsjøeffektsnø påvirker hagen din (både de gode og de dårlige), samt hva du kan gjøre for å forberede hagen din før det overraskende snøfallet kommer.
Hvordan innsjøeffektsnø påvirker hagen din
Mens den første frosten i hagen din vanligvis signaliserer slutten på vekstsesongen, er det noen uventede fordeler med vinterfrost. Et teppe med snø på toppen av jorda kan faktisk gi isolasjon, som ligner på mulch, og forhindrer at jorda fryser og holder på fuktighet. Dette kan beskytte planterøtter mot de hardeste vintertemperaturene. Når snøen sakte smelter ned i jorda, kan den gi vann til tørste planterøtter. Mens sovende planter ikke trenger så mye vann som aktivt voksende planter, trenger de fortsatt litt vann for å hydrere sine fortsatt fungerende røtter.
Så gunstig som snø kan være, kan det også ha noen skadelige effekter på hagen din hvis du ikke er forberedt på det. Kraftig snøakkumulering på grener kan føre til at de brekker, mens den kalde luften gjør at de samme grenene blir svakere. Snø kan også gi dekning for skadedyr, som voles og kaniner, som kan ty til å kose seg med den ømme barken til sovende stauder når ingen bedre matkilde er tilgjengelig. Risikoen er enda mer sannsynlig med innsjøeffektsnø, som har en tendens til å falle tungt og raskt over en kort periode.
Slik forbereder du hagen din før snøeffekten ved innsjøen
Det ville vært fint om du bare kunne følge med på værmeldingen for å se etter innkommende snøeffekt. Dessverre er det ikke like lett for værbyråer å varsle som andre typer vær av ulike årsaker. Selv om du kan få litt forhåndsvarsel om når risikoen er høyere, er det også en sjanse for at du kan bli truffet av snø uten forvarsel. For gartnere er det beste alternativet å bare begynne å forberede seg på muligheten for innsjøeffekt tidlig på høsten hvis du bor innen noen få miles fra en vannmasse.
For å starte, beskytte utendørs planter mot frost ved å dekke til hagesenger om natten. Du kan bygge tunneler av tykt landskapsstoff og bøyler eller mer permanente strukturer, som kalde rammer, hvis du er i et kaldere klima. Disse tunnelene eller strukturene kan isolere sengene fra den hardeste vind og kuldegrader. En annen smart gjør-det-selv-ide for å beskytte planter mot frost er å toppe mulchlaget i staudebedene dine for å isolere jorda før frysetemperaturer.
Etter stormen, gå ut til hagen din og børst forsiktig snø av grenene på trær og busker. Unngå å treffe busker for å riste snøen ut fordi de kalde grenene er spesielt sprø på denne tiden. Hvis du sliter med å få bort all snøen med forsiktig børsting, er det greit. Målet er bare å forhindre kraftig oppbygging.
